Uncategorized / Resten

De smarte klarer seg selv

Bedre skole nr 1. 2015: De smarte klarer seg selv

av: Jan Terje Bakler

Det sitter omkring 60.000 førsteklassinger ved pulten nå i høst, med lovfestet krav på et godt skoletilbud tilpasset sitt behov. De har høyt kvalifiserte lærere, og opplæringsloven sikrer dem hjelpemidler, tilpasninger og spesialpedagoger dersom de har fysiske eller psykiske utfordringer.

Men det er noen barn med spesielle behov som er unntatt fra loven; de som «lærer raskare og meir enn gjennomsnittet». Det er vanlig at disse barna kan ligge 2–6 år over aldersnormen og noen er svært dyktige i matematikk, språk og andre fag. Deres intelligens ligger blant de 2 prosent høyeste men svært få blir målt med en IQ-test selv om de lærer seg å lese, skrive og regne unormalt raskt, eller kunne dette allerede før de begynte i skolen.

Den rådende oppfatningen har lenge vært at dersom de er så smarte, så klarer de seg selv. Leksene gjør de med en gang de blir utdelt, kanskje regner de hele matteboken den første uken og etter at de har lest bokstaven A i lekse finner de fram Donaldbladet.

Hvorfor skal disse barna ha tilpasninger eller spesialpedagogikk? De har hatt ansvar for egen læring siden de begynte i skolen. Kanskje deler læreren ut ekstraoppgaver og grubliser, men mange opplever det som straff å få mer lekser som ikke utfordrer. De kan kjede seg i timene og slutter å følge med, forlater plassen sin og forstyrrer. For noen går det over i frustrasjon med hodepine, magesmerter og skolevegring. Læreren synes de er vanskelige, medelevene synes de er rare og foreldrene bebreider dem. Dette er omfattende dokumentert innen «gifted education», spesialpedagogikken for begavede barn.

Rett til tilpasset opplæring, men …
I FNs barnekonvensjon artikkel 29 står det: «utdanningen skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så lang som det er mulig», eller «to their fullest potential» som det står i den engelske teksten.

Opplæringslovens paragraf 1-3 slår fast at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven» og i Stortingsmelding 22 (2010–2011) leser vi: «Prinsippet om tilpasset opplæring skal gjelde for alle elever, også de høyt presterende. Tilpasset opplæring for elever med stort faglig potensial kan for eksempel være akselerasjon eller beriket undervisning». Men i melding 18 samme år står: «Tilpasset opplæring i en mangfoldig sammensatt klasse eller gruppe vil ofte være krevende for lærerne. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen.»

«Gifted Education» er jo spesialpedagogikk i EU og resten av verden, og «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning» i henhold til opplæringslovens paragraf 5-1. Men Ot.prp. 46 (1997–98) forteller oss at «Elevar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet».

Likevel: «særleg evnerike elevar er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa opplæring», men «I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane». Vi har altså omkring 1200 førsteklassinger med evner og et læringsbehov som er beskyttet av FNs barnekonvensjon, men som kun tas hensyn til i Norges Lover «i den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det».

Norge alene om å mangle særtiltak
I to EU-rapporter fra 2006 og 2009 står Sverige og Norge alene om å ikke ha noen som helst særtiltak for de begavede barna og heller ingen terminologi for å identifisere dem. Den 1. september i år ga den svenske regjeringen ut et oppdrag til Skolverket:

Regeringen ger Statens skolverk i uppdrag att stimulera och stödja grund- och gymnasieskolors arbete med särskilt begåvade elever genom att utarbeta ett särskilt stödmaterial. Materialet ska innehålla anvisningar om hur arbetet med särskilt begåvade elever kan organiseras samt ge exempel på undervisningsmetoder och arbetssätt utifrån rådande lagstiftning och aktuell forskning.

I arbetet med framtagandet av stödmaterialet ska synpunkter hämtas in från Specialpedagogiska skolmyndigheten (SPSM). Skolverket ska redovisa uppdraget till Regeringskansliet (Utbildningsdepartementet) senast den 2. februari 2015.

Så da står vi altså alene igjen i Europa om å ha lovfestet ansvar for egen læring for omkring 12.000 barn i den norske grunnskolen.

Men de smarte barna klarer seg jo selv? I oppdragsdokumentet fra den svenske regjeringen står:

I en svensk studie avseende särskilt begåvade elever ”Särbegåvade barn i skolan: finns det plats för dem?” konstateras att bland 287 personer med IQ över 131 vantrivdes hela 92 procent i grundskolan och något färre på gymnasiet. Av studien framgår också att det inte är ovanligt att eleverna hamnar i konflikter med kamrater och lärare och att deras agerande leder till kontakter med elevhälsan, till exempel för att man misstänker ADHD eller någon annan diagnos».

Diskrimineringen må stanse nå. De begavede barna må også få adekvat opplæring.

Les hele Bedre skole her: Bedre skole nr 1-2015 “De smarte klarer seg selv”

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s